Denne dagen var det klart for dagstur for å se på den russiske aktiviteten på Svalbard. Først gikk turen i delvis dårlig sikt og snøfokk til den nedlagte russiske gruva i Coles Bay ca. 20 km sørvest for Longyearbyen. Deretter gikk turen i mye bedre vær langs Isfjorden ut til den russiske bosetningen i Barentsburg.

Scootertrøbbel og uvær

Dagen startet heller dårlig. Været var ikke det beste nede i Longyeardalen. Fokket stod rundt veggene, og det så ikke videre lyst ut for dagens turplaner. Likevel visste vi av erfaring at Ting Tar Tid, og derfor var det en grei morgensyssel å prøve å få liv i scootrene . En av scootrene var en 96-modell Yamaha Venture (heretter omtalt som Frosken på grunn av dens utseende, og særdeles dårlige dempere som gjør at den hopper ganske bra) som levde sitt eget liv av og til. Den startet lett og gikk vel på tomgang i omlag fem minutter før den sa takk for seg. Etter forgjeves å ha prøvd å få start på den igjen, ble det litt sturing på brakka før vi fant ut at kanskje forgasserne var frosset. 40 liter kokende vann over motoren gjorde susen! Der starta den, og mens dette pågikk hadde været bedret seg såpass at det var mulig å ta seg sørover over Longyearbreen. Vi kom oss vel ikke iveg før nærmere klokka 13, og derfor ble det lunsj i et gammel russisk skur i Coles Bay etter en liten times kjøring. Det var godt å komme i ly av det kalde fokket. Da vi skulle videre var det nok en gang scootertrøbbel; denne gangen var gassen på Frosken frosset . Heldigvis hadde vi noe varmvann igjen på termosen, så vi fikk tint det opp . Litt spesiellt å stå med hodet ned i motoren i snøfokk, mens man av og til må se seg rundt for å se om bamsen er på middagsjakt... Det var noen nervepirrende øyeblikk før vi fikk igang Frosken igjen.

Frosken og Polarisen i Fardalen

Coles Bay

Resten av turen ble en fryd i forhold til starten. Først en kjapp tur innom bebyggelsen i Coles Bay. Her var det noen forlatte hus, to brygger og en forlatt lekter/båt som lå i fjæra. Ganske spesiellt å vandre omkring blant husene og ut på brygga der det en gang hadde vært stor aktivitet. Nå er det faktisk snakk om at Russerne skal starte opp igjen gruva, og bygge veg hit fra Barentsburg, en strekning på ca. 30 km.

Forlatt leker/båt ved brygga i Coles Bay

Mot Barentsburg langs Isfjorden

Da vi kom ut av Colesdalen, og kjørte langs fjorden ut mot Kapp Laila skinte det opp, og vi fikk en fantastisk fin tur utover langs fjorden. Kombinasjonen snø, is, åpent vann, sol og skyer er helt spesiell her oppe. Man legger særlig godt merke til skyformasjonene og fargene på himmelen da det ikke er så mange andre kontraster å se på. Scooterløypa langs fjorden mot Barentsburg går i et nokså kronglete landskap med mange tverrdaler som man må kjøre rundt og opp og ned av. En ganske morsom løype å kjøre, da scooterkjøring på Svalbard ofte betyr endeløse flate daler

Enestående vær på tur langs Isfjorden

Barentsburg

Barentsburg er den eneste befolkede russiske bosetningen på Svalbard nå. Her bor ca. 800 personer, der de fleste jobber i gruva. Pyramiden der det bodde over 1000 mennesker på det meste ble lagt ned i 1996. Thurst Artikogul heter selskapet som driver både byen og gruva. Forholdene her er noe helt annet enn det man ser i Longyearbyen. Husene er slitne og dårlige vedlikehold, det er mørkt og skittent. Boforhold og fritidstilbud er ikke sammenlignbart med Longyearbyen. Folk lever i fattigdom, og får ikke utbetalt lønna for deres 3-årige kontrakter før de kommer hjem til Russland igjen. I Barentsburg må de leve på det som gruveselskapet tilbyr dem av boliger og mat. Likevel har de en stor og fin idrettshall, der det hver vinter er idrettsutveklsing med idrettsmiljøet i Longyearbyen med turneringer i fotball, volleyball og innebandy. I år var det russerne som gikk av med den samlede seieren. Vi tok en rask kjøretur gjennom byen, forbi oppredningsverket, hotellet, museet og idrettshallen før vi tok fatt på hjemveien ca. kl 17.

Idrettshallen i Barentsburg

På hjemveg

Turen hjem gikk greit, og vi fikk med oss en fantastisk solnedgang, men i Fardalen ble vi møtt av snøfokket igjen og sikten var heller dårlig. Heldigvis har jeg kjørt dalen noen ganger før, og vi kom oss hjem uten større problemer. Det ble en rolig kveld på brakka for vi var ganske utslitte i hele kroppen etter all scooterkjøringa. Ca. 12 mil det på scooteren denne dagen. Føltes ut som om man hadde gått en riktig lang skitur...og skal si vi sov godt den natta.

Fin solnedgang over Isfjorden på hjemveg

Bli den første til å kommentere denne artikkelen

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved