Været i Jotunheimen kan være nokså ustabilt om høsten, noe vi fikk erfare da vi hadde planer om å gå en del av Smørstabbtindtraversen i starten av september. Skydekket var lavt og da toppene kom til syne var de dekket av et hvitt teppe av nysnø, så planen ble endret til blåisvandring i Bøverbreen.

Planen ble nok en gang endret, og målet for turen var nå blåisvandring i brefallet. Etter hvert som vi kom lenger og lenger inn på breen, åpenbarte det seg en hel mengde tårn, vegger og dype sprekker i isen, og Marius R sine klatreøkser ble funnet fram allerede ved første istårn. Hanna og Ole Magnus rundet tårnet, slik at Ole Magnus kunne sikre første Marius opp på prusik mens han klatret opp på eggen. Deretter kunne øksene med stor forsiktighet slippes ned, festet på tauet med en karabiner, slik at jeg også kunne klatre opp tårnet. Godfølelsen fra Josten og Castor var på plass, men denne gangen var nytelsen enda større . Klatring på is må bare oppleves!

Turen gikk videre innover i breen, og etter en vellykket redningsaksjon av Ole Magnus sin hjelm begynte Hanna å lede oppover en renne i isen mellom to svære blokker

Vel oppe på toppen var det på tide med en matpause, og vi lot oss imponere av det fantastiske brelandskapet mens vi nøt en svær sjokoladekake som egentlig var ment for toppen av Storebjørn. Skyene begynte å lette, og vi hadde kjempeutsikt til Fannaråken – vi var for langt nede i breen til å kunne se noe til Smørstabbtindane ennå.

Et raskt blikk over kanten videre avslørte en sprekk som var rundt 30-40 meter dyp, men ikke særlig vid . På andre siden av sprekken var det en smal isblokk med et snøfelt bak, og denne antar jeg kunne brukes dersom vi skulle gått videre . Det hadde vært en smal sak å komme seg over dit, men siden vi ikke visste noe om snøbruene på nedsiden, og heller ikke hvordan terrenget var videre innover i juvet mellom de enorme isblokkene, bestemte vi oss for å klatre ned samme vei som vi kom opp. Resten av turen var plankekjøring på blåisen inn til det faste fjellet nord for brefallet, og derfra var det lett vandring tilbake til Fantesteinen.

Denne skulle vise seg å by på morsom buldring, men siden vi ikke hadde crashpad med valgte vi å sette opp topptau fra gelenderet på toppen av steinen. To ruter ble gått – ”Skjev Tissefant” (5-) og ”Rett Tissefant” (5+) (graden er foreløpig kun satt av undertegnede.) Steinen bød på fin klatring med gode tak i lett overheng, men ”Rett Tissefant” hadde et lite crux som krevde offensiv fotbruk i starten.

Strict Standards: Non-static method mosCache::getCache() should not be called statically in /var/www/vhosts/105449.webspace.stwcp.net/ifriluft.net/includes/frontend.php on line 133

Strict Standards: Non-static method modules_html::module2() should not be called statically in /var/www/vhosts/105449.webspace.stwcp.net/ifriluft.net/includes/frontend.php on line 166

Strict Standards: Non-static method modules_html::modoutput_xhtml() should not be called statically in /var/www/vhosts/105449.webspace.stwcp.net/ifriluft.net/includes/frontend.html.php on line 112

Bli den første til å kommentere denne artikkelen

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved